Tidligere kurs

Judi Mesman: "Parental sensitivity in a cross-cultural context"

Seminaret 3.3.2017 på R-BUP Øst/Sør var i samarbeid med KPI. I stappfult sal fikk de tilstedeværende fikk høre den erfarne forskeren og professoren Judi Mesman (leder av «Diversity in parenting»-prosjektet ved Leiden-universitetet) gi et overblikk over forskning som er blitt gjort på foreldrenes sensitivitet i kryss-kulturell kontekst.

Det er forsket på samspill mellom foreldre og barn i majoritetsbefolkning i ulike land, men også gjort forskning på migranter, for eksempel tyrkiske innvandrere til Nederland. Foreldre verden over er sensitive, men varierer i måten de er sensitive overfor barna. I en del land i Vesten har vi mye fokus på blikk-kontakt og verbal snakking/pludring, mens en for eksempel mange steder i Asia og Afrika har mer fokus på kroppskontakt og/eller å være oppmerksom på barnas fysiske behov. Det er også mer vanlig at barna veksler mellom ulike omsorgspersoner, og at også andre (større) barn har et ansvar for å sikre barnet. Skal en studere hvordan barnet får sine behov oppfylt, kan det derfor være nødvendig å inkludere mer enn 1-2 foreldre.  

Judi Mesman med fleres viser at foreldrenes sensitivitet er generelt lavere i etniske minoritets-familier enn i majoritetsfamilier. Forskningen viser få spesifikt kulturelle forklaringer på dette. Resultatene kan derimot tyde på at familiestress som følge av dårligere sosioøkonomisk situasjon er den viktigste årsaken til lavere sensitivitet hos foreldre i minoritetsfamilier. Intervensjoner for å øke barns trivsel bør derfor fokusere både på å redusere familiestress og å øke foreldrenes sensitivitet. Når en sammenlikner økonomisk marginaliserte grupper med innvandrerfamilier, finner en ingen forskjeller. Det er altså marginaliseringssituasjonen i seg selv som bidrar til at minorietetsforeldre jevnt over har større risiko for insensitivitet; en finner ikke slike forskjeller i landene de kommer fra, med mindre det er snakk om høy forekomst av PTSD grunnet krig og liknende. Det var fulltegnet kurs, og en engasjert sal stilte spørsmål og delte egne erfaringer.

"Nevropsykologisk utredning av minoritetsklienter" Linda Holte 2.3.17

I forbindelse med åpningen av Kulturpsyko- logisk institutt var psykologspesialist Linda Holte invitert til et foredrag for medlemmer av minori- tetssakkyndig nettverk. Når vi utreder folk uten- for normgruppen, kan testene ha svakheter og vi risikerer at de ikke måler det vi tror de måler. Kulturelle variabler påvirker testsituasjonen. Det er viktig å reflektere rundt dette både skriftlig i rapport og muntlig i tingretten/fylkesnemnda. Viktig med informasjon om adaptive ferdigheter i vurderingene. Når det gjelder analfabeter og mennesker som har lite skolegang, viser det seg at utdanning har betydning både i forhold til å forstå tester og hvordan en skal svare på dem, men også strukturelt i hjernen at folk som kan lese og skrive har noe bedre hukommelse, tenker mer strategisk og har bedre arbeids-minne. Likevel har mennesker som ikke kan lese og skrive ofte adaptive strategier i forhold til dette, og bruker for eksempel visuelle hint for å orientere seg. Alt i alt var det mye interessant å ta med seg når det gjelder både iq-testing, nevropsykologiske problemstillinger og migra-sjon/analfabetisme. Hun beskrev flere case hvor IQ “økte” over tid, noe som viser testenes sår-barhet. Mange spennende litteraturreferanser fra et internasjonalt aktiv forskningsfelt.

Illustrasjon av Wil van der Weele i arbeidsheftet Hvorfor stå opp? For minoritetsungdom og deres hjelpere - kommer i trykk i 2019. Van der Weele, Holand Wilhelmsen og With. 

© 2015 by vanderweele AS. 

Tel: 48887803

  • Facebook Clean Grey
  • Twitter Clean Grey